Jenta i speilet

Jeg kjenner ikke jenta i speilet. Hun stirrer fortvilt på meg med tårevåte øyne og jeg vil hjelpe henne, men jeg vet ikke hvem hun er. Hvor kom hun fra? Hvor ble det av den lille jenta i blomstrete kjole og musefletter? Jeg har nesten glemt det unge, ubekymra ansiktet som fniste til meg fra speilet. Hun fikk meg alltid til å smile. Hun sa at verden var et spennende sted, og det er så mye du ikke har utforsket! I dag er det enda en ny dag, og det er så mye du kan bruke den til, gleder du deg ikke? Jo, det gjorde jeg.

Jenta presser øynene igjen, og når jeg åpner dem igjen triller fire nye tårer nedover ansiktet hennes. Huden hennes er flekkete og jeg kjenner jeg har hodepine. Underleppa skjelver og jeg tror hun vil si noe, men hun tier, og jeg tør ikke si noe jeg heller. Jeg er redd. Jeg vet ikke hvem hun er.